Året har "bikket" - dagene blir lenger. Lyset er på vei tilbake. Men vi vet ikke og ser ikke hvordan denne våren vil bli. Egentlig er jo det den situasjonen vi alltid er i - i dette livet vi har fått. Men det er så ekstra tydelig nå.

Det er også ekstra utfordrende å være kirke - Heller ikke her vet vi hva som er premisser og rammer framover. Men vi som har vår faste tjeneste o kirkene i Halden - vi prøver å lære og prøve oss fram, og "båten blir til mens vi ror"!

Gudstjenestene nå i starten av året er sterkt berørt. De to første er avlyst. Den tredje, 24.januar, regner vi d.d. med at blir streamet. Dette er i utgangspunktet en misjonsgudstjeneste, og vi har med oss Unni Holm Olsen fra Det norske misjonsselskap den dagen.  Framover er det planlagt en rullering av streamede gudstjenester, fra de ulik kirkene i Halden. Gudstjenester med tilstedeværelse blir det når det åpnes for det. Men også her er det blitt strengere: 2 meter mellom personer. Knut Skram har hatt en jobb med å måle opp og legge til rette! Antallet i Berg kirke er da 30.

I hver måned framover vil det bli en torsdagskveld hvor kirken er åpen, og de som vil kan bli med på en enkel kveldsbønn til slutt. Første kveld er 21.kan kl 19.

Programmet for våren må vi ellers komme tilbake til. Vi hadde og har planer for gode samlinger - men følg med på hjemmeidene - og fb - og ta gjerene kontakt!

Dette var endel helt konkret og praktisk denne gangen.          På facebook legges det jevnlig ut andakter, musikalske innslag. meditasjoner og søndagsgudstjenester.   Vi håper dette også kan være med på å "holde kirkene og fellesskapet åpent". Om enn på en annen måte enn vi er vant til.

Det er åpenbaringstid i kirkeåret. Det er tida for fokus på misjon - på å gjøre Jesus Kristus kjent. Fortellingen vi ofte leser i denne tida, er den om vismennene som brøt opp, fulgte en stjjerne - og våget veien og usikkerheten - for å finne... I en av meditajsonen som kommer på facebook i januar - følger vi dem.  Trygve Hoff har skrevet en vakker salme om Den store stjerna. Orda er store, (nynorske) og poetiske - men under dem finner jeg en trøst og et håp - akkurat nå. Vi sang den på gudstjenesten nyttårsaften - og jeg gjengir den gjerne her: (Salmeboka nr 92)

1 Den store stjerna som steig i aust med ljos over verda,
tende vår von for framtidsferda i heimsens mørke haust.
Den store stjerna gjer oss fri med sitt bod no ved juletid.

2 Den store stjerna for fyrste gong bar bod om ein frelsar.
Fattig og rik går fram og helsar eit nyfødt barn med song.
Den store stjerna gav oss ord med ei von for vår veike bror.

3 Den store stjerna i natta kald har synt oss eit under.
Lyser med trøyst i tunge stunder for folk i tusental.
Den store stjerna høg og klår er vårt ljos på den veg vi går.

4 Den store stjerna står klår som før og ber oss å dela,
gje alt vi kan, og såra hela hos våre svoltne brør.
Den store stjerna gjer oss fri med sitt bod no ved juletid.